Steinene på Gaustatoppen har en historie som strekker seg over en milliard år. Berggrunnen består av lyse kvartsitter som en gang var sand langs en gammel havstrand. Gjennom sin lange historie ble sanden omdannet til kvartsrike bergarter og senere foldet og hevet, slik at de i dag befinner seg som skråstilte, harde bergartslag på en fjelltopp. Og på tross av dette kan vi ennå finne helt tydelige bølgeslagsmerker på enkelte av steinene.
Det er noe eget med å stå på toppen av Norges høyeste fjell i Telemark og se spor etter bølger som slo inn for en milliard år siden.
Det steinete landskapet rundt toppen kalles blokkhav, og dannes ved frostforvitring gjennom tusener av år. Vann trenger ned i sprekker i fjellet om sommeren og fryser til is om vinteren. Vannet utvider seg når det fryser, og sprekkene blir større år for år, inntil steinen sprenges i stykker av naturens egne krefter.
Selv midt på sommeren kan snø falle på Gaustatoppen, og været kan skifte brått på toppen. Det er en påminnelse om at du befinner deg i et ekte høyfjellsmiljø, selv om dalen under deg er grønn og varm
