Den unike kabelbanen som går inne i fjellet Gaustatoppen i Telemark er en av Norges mest spesielle transportmidler og en populær attraksjon blant turister og friluftslinteresserte. Banen tar deg fra foten av Gaustatoppen og opp til toppen, 1800 meter over havet.
Gaustatoppen er kjent som et av Norges mest spektakulære utsiktspunkter, på en klar dag kan du se omtrent en sjettedel av Norge fra toppen.
• Gaustabanen trekkes av en frekvensstyrt motor med litt over hundre hestekrefter
• Ståltauet som drar vognene er 30,5 millimeter i diameter, og cirka 1120 meter langt
• Drivhjulet i maskinrommet er 3,5 meter i diameter
• Ståltauet er trukket i tre åttetalls-sløyfer mot et tilsvarende hjul. Det gjør at det ikke merkes om den ene vogna er tyngre enn den andre.
• Det er til enhver tid 70 meter ståltau rundt drivhjulene i maskinrommet
• Banen er radiostyrt, og kan styres fra maskinrommet, brekket eller vognene.
• Trappa langs den vertikale skinnegangen har cirka 3100 trinn
• Temperaturen i den vertikale tunnelen er alltid mellom 5 og 8 grader celsius.
• Gaustabanen kan frakte inntil 24 personer hver vei.
• Det går to kabelbaner samtidig, der den ene møter den andre på midten
• Trikken frakter passasjerer inn i fjellet til den ene banen og tar med passasjerer ut igjen fra den andre banen
• 2017: 70 000 påstigninger på banen. Litt over 100 000 personer besøkte Gaustatoppen totalt.
Gaustatoppen er kjent for mange, spesielt gjennom kunstneres interesse for den opp igjennom tiden.
Det mange ikke er kjent med er at det ble bygget et hemmelig anlegg inne i Gaustatoppen etter andre verdenskrig, gjennomført av forsvaret, for å spille en betydningsfull rolle i kommunikasjon mellom NATO land for å beskytte deres interesser.
På bildene og tilhørende tekst ser du hvordan anlegget er utformet, områdene i rødt ligger inne i fjellet, mens områdene i blått ligger synlig.
Se i vår arrangementskalender og book billett til neste omvisning HER
Gaustatoppen 1883 – Et fjell, natur og mennesker
Gaustatoppen sies av mange å være Norges flotteste fjell, der den står majestetisk over Rjukan og Vestfjorddalen. I 1810 ble den første bestigningen av Gaustatoppen beskrevet i en bok. Mange kunstnere lot seg fra tidlig på 1800-tallet inspirere av den spesielle toppen, noe som raskt tiltrakk seg turister som ville oppleve både Gaustatoppen og det som den gang ble betegnet som verdens høyeste fossefall – Rjukanfossen. Dette førte til at Den Norske Turistforening etablerte to av sine første turisthytter i Tinn kommune – ved Rjukanfossen i 1887 og på Gaustatoppen i 1893. Gaustatoppen turisthytte ble bygget med stein fra fjellet selv.
På begynnelsen av 1930-tallet, i en tid hvor alpinsporten var i sterk vekst, ble de aller første alpinrennene arrangert på Gaustatoppen. Senere fulgte nasjonale mesterskap i den spektakulære Gaustaløypa, som med sine 5500 meter og en høydeforskjell på nesten 1600 meter virkelig utfordret alpinistene.
I 1935 ble Gaustatoppen en del av den moderne meteorologien, da en egen værstasjon med en fast stasjonert meteorolog ble etablert på toppen for å observere og rapportere værforhold fra 1840 moh.
1. april 1939 kunne man lese i Rjukan Dagblad at det skulle bygges en personheis inne i Gaustatoppen. Norges Skiforbund var blitt tildelt VM i alpint i 1940, og Gaustaløypa skulle benyttes. Dette viste seg å være en aprilspøk – men 20 år senere skulle ideen likevel bli til virkelighet da Gaustabanen ble offisielt åpnet.Rett etter andre verdenskrig satte Forsvaret seg som mål å bygge verdens mest moderne kommunikasjonssystem i Norge – et radiolinksystem basert på mikrobølger og trådløs kommunikasjon. Forsvaret lette etter strategiske lokasjoner for sine sentrale stasjoner, og med sine 1883 moh, sentrale beliggenhet i Sør-Norge og utsikt til 1/6 av landet, ble Gaustatoppen et naturlig valg.
Utfordringen var hvordan man skulle etablere en stasjon på denne fjelltoppen. Skulle man bygge en vei eller en utvendig gondolbane? Løsningen ble en kabelbane – midt inne i fjellet. Finansieringen ble også en utfordring. Telegrafverket (nå Telenor), NRK og Den Norske Turistforening var naturlige samarbeidspartnere for Forsvaret, men hovedkilden til finansiering skulle være turismen.
I 1948 ble Norge medlem av NATO, og med den kalde krigen økende ønsket NATO å fremskynde utbyggingen av radiolinjesystemene i Norge. Gaustatoppen fikk en enda viktigere strategisk rolle, og da den første sprengladningen gikk av, hadde NATO sikret seg hele prosjektet til sitt eget formål.
Høsten 1953 bevilget NATO 2 millioner dollar til prosjektet, men med én forutsetning: anlegget skulle være et lukket militært område uten adgang for turister. Gaustatoppen skulle bli et sentralt knutepunkt i det militære radionettverket i Norge. Selv om mye av informasjonen fortsatt er hemmeligstemplet, er det ingen tvil om at Gaustabanen spilte en viktig rolle under den kalde krigen.
Byggingen av Gaustabanen var ingen enkel prosess og hadde muligens aldri blitt realisert uten en sterk aktør som NATO. Arbeidet startet ved årsskiftet januar/februar 1954. Banen begynner på Langefonn (1150 moh) og ender 650 meter høyere opp på 1800 moh. Dette var et ingeniørmessig mesterverk, med en krevende byggemetode og ekstreme utfordringer som permafrost, store temperaturforskjeller og sikringsarbeid.
Gaustabanen består av en 850 meter lang horisontal trikketunnel inn til Brekket, der passasjerer bytter til en kabelbane som stiger 1050 meter i en 39-graders vinkel. Anlegget sto ferdig høsten 1958, men ble offisielt åpnet i juni 1959.
Fra 1958 til langt ut på 1990-tallet var det militær aktivitet på Gaustatoppen, og anlegget ble regnet som verdens mest moderne radiolinjestasjon – et utstillingsvindu for Norges allierte. På 1950- og 60-tallet arbeidet 12-14 militære på toppen, i hemmelige rom inne i fjellet. Når de ikke var i tjeneste, tilbrakte de fritiden i leilighetskomplekset rett under Gaustatårnet.
Lokalbefolkningen på Rjukan visste lite om hva som skjulte seg inne i det hemmelige fjellet, og de som visste noe, snakket ikke om det.
Gaustabanen for alle
Etter flere år med forberedelser og testkjøring kunne Gaustabanen i 2010 endelig åpnes for publikum – nesten 60 år etter at ideen først ble lansert. Hvert år frakter banen nærmere 100 000 reisende til og fra Gaustatoppen.
Gaustabanen gir grupper muligheten til å tre inn i en slags tidsmaskin og oppleve anlegget i autentiske omgivelser, med engasjerende og levende historiefortelling. Omvisninger og arrangementer kan forhåndsbestilles.