OM GAUSTABANEN

Den unike kabelbanen som går inne i fjellet Gaustatoppen i Telemark er en av Norges mest spesielle transportmidler og en populær attraksjon blant turister og friluftslinteresserte. Banen tar deg fra foten av Gaustatoppen og opp til toppen, 1800 meter over havet.

Gaustatoppen er kjent som et av Norges mest spektakulære utsiktspunkter, på en klar dag kan du se omtrent en sjettedel av Norge fra toppen.

• Gaustabanen trekkes av en frekvensstyrt motor med litt over hundre hestekrefter

• Ståltauet som drar vognene er 30,5 millimeter i diameter, og cirka 1120 meter langt

• Drivhjulet i maskinrommet er 3,5 meter i diameter

• Ståltauet er trukket i tre åttetalls-sløyfer mot et tilsvarende hjul. Det gjør at det ikke merkes om den ene vogna er tyngre enn den andre.

• Det er til enhver tid 70 meter ståltau rundt drivhjulene i maskinrommet

• Banen er radiostyrt, og kan styres fra maskinrommet, brekket eller vognene.

• Trappa langs den vertikale skinnegangen har cirka 3100 trinn

• Temperaturen i den vertikale tunnelen er alltid mellom 5 og 8 grader celsius.

DETTE ER ANLEGGET

DET HEMMELIGE FJELLET

Gaustatoppen er kjent for mange, spesielt gjennom kunstneres interesse for den opp igjennom tiden. 

Det mange ikke er kjent med er at det ble bygget et hemmelig anlegg inne i Gaustatoppen etter andre verdenskrig, gjennomført av forsvaret, for å spille en betydningsfull rolle i kommunikasjon mellom NATO land for å beskytte deres interesser.

På bildene og tilhørende tekst ser du hvordan anlegget er utformet, områdene i rødt ligger inne i fjellet, mens områdene i blått ligger synlig.

 

 

 

 

 

1 - Nedre Stasjon
1 - Nedre Stasjon Forsvaret hadde tidligere både lager og verksted ved inngangspartiet til tunnelen. I dag er nødaggregatet plassert her. I det ovale bygget over inngangen var det opprinnelig tre soverom, en liten stue og et kjøkken for de ansatte i Forsvaret, men dette fungerer i dag som kontorer og spiserom for ansatte i Gaustabanen. Fra tunnelåpning er det cirka 20 meter inn til trikken.
2 - Trikken
2 - Trikken Første etappe går med trikken på den horisontale banen 850 meter innover fjellet. For å få grunnvannet ut av tunnelen er det fem meter høydeforskjell på strekningen. Opprinnelig tok trikken 10 passasjerer, men etter at det ble åpnet for turisme har det også blitt bygd en kopi. De to trikkene er koblet sammen, og frakter til sammen 25 passasjerer.
3 - Brekket
3 - Brekket Her går du fra trikken, opp en liten trapp, og over til hovedbanen.
Gaustabanen er en kabelbane som er identisk med Fløibanen i Bergen, bortsett fra at Gaustabanen går på innsiden av fjellet. Begge er levert av sveitsiske von Roll, og prinsippet er at det henger en vogn i hver
ende av et langt ståltau - når den ene vogna går opp går den andre ned.
4 - Banen
4 - Banen Vognene på Gaustabanen er originale fra 1958, men er bygd på for å kunne frakte flere turister. Banen er 1050 meter lang fra brekket til øvre stasjon, og har en stigning på 39 grader. Høydeforskjellen fra brekket til øvre stasjon er 670 høydemeter. Turen opp tar cirka åtte minutter.
5 - Øvre Stasjon
5 - Øvre Stasjon Der du går ut av vogna ved øvre stasjon ligger maskinrommet. Her står hovedmotoren som trekker vognene. Banen er radiostyrt, noe som betyr at den i tillegg til å bli styrt fra maskinstasjonen, kan kjøres fra en av vognene. Ved øvre stasjon er det også en ankomsthall og tunnel der det er benker man kan sitte på når man venter på banen.
6 - Tuddalstippen
6 - Tuddalstippen For å komme deg til utgangen ved Tuddalstippen, må du gå gjennom en 110 meter lang tunnel fra øvre stasjon. Ved utgangen finner du toaletter og et varmerom med plass til cirka 30 personer. Herfra går det også en 180 meter lang steintrapp, som tar deg via Gaustatoppen Turisthytte og videre opp til utkikkspunktet.
7 - Radiolinjerommet
7 - Radiolinjerommet Denne delen av anlegget er stengt for publikum. I 50 år var stasjonen på Gaustatoppen et knutepunkt i det militære radiolinjenettet i Norge, og mye av utstyret var plassert akkurat her. I dag blir disse lokalene brukt til selskaper og matservering - det er her du finner Kongeloungen Kafé
8 - Kongeheisen
8 - Kongeheisen Kongeheisen har knapt plass til fire personer, og sto ferdig kort tid før kong Olav var på inspeksjon av anlegget i 1977. Heisen skifter retning underveis på turen, og med en stigning på 47 grader går den fra radiolinjerommet opp til kontor- og leilighetsbygget på toppen. Heisen er ikke åpen for publikum, men du kan se den når du besøker Kongeloungen
9 - Telenoranlegget
9 - Telenoranlegget Televerkets anlegg ble bygd og finansiert av Televerket på starten av 1970-tallet. Anlegget er fortsatt i bruk og ikke tilgjengelig for publikum. Bygningsmassen ligger egentlig synlig, men store deler er dekket til med stein. Noe av bygningen synes riktignok fra nedsiden, og taket fungerer som helikopterdekk og utkikkspunkt for turister.
10 - Tårnet
10 - Tårnet Gaustatoppen er fortsatt viktig for kommunikasjonen i Norge. Det 64 meter høye tårnet er fullt av antenner for blant annet radio, TV og telefoni, og er også kommunikasjonspunkt for flysikringstjenesten og nødsambandet her i landet. Tårnet er ikke åpent for publikum. Fra tårnet tar det 20 minutter å gå langs eggen til det høyeste punktet på Gaustatoppen, 1883 meter over havet.
11 - Forsvarsleiligheten
11 - Forsvarsleiligheten Fram til starten på 1970-tallet var det døgnkontinuerlig vakt på Gaustatoppen. Til sammen fire-fem man var på jobb, og i denne delen er det blant annet kontor, soverom, oppholdsrom og et lite kjøkken. Leiligheten har ingen funksjon i driften i dag, og er heller ikke åpen for publikum, bortsett fra ved omvisninger

Kunne du tenke deg å være med på omvisning i Gaustabanens  anlegg?

Se i vår arrangementskalender og book billett til neste omvisning HER

IMG_2849

Historien

Gaustatoppen 1883 – Et fjell, natur og mennesker

Gaustatoppen sies av mange å være Norges flotteste fjell, der den står majestetisk over Rjukan og Vestfjorddalen. I 1810 ble den første bestigningen av Gaustatoppen beskrevet i en bok. Mange kunstnere lot seg fra tidlig på 1800-tallet inspirere av den spesielle toppen, noe som raskt tiltrakk seg turister som ville oppleve både Gaustatoppen og det som den gang ble betegnet som verdens høyeste fossefall – Rjukanfossen. Dette førte til at Den Norske Turistforening etablerte to av sine første turisthytter i Tinn kommune – ved Rjukanfossen i 1887 og på Gaustatoppen i 1893. Gaustatoppen turisthytte ble bygget med stein fra fjellet selv.

På begynnelsen av 1930-tallet, i en tid hvor alpinsporten var i sterk vekst, ble de aller første alpinrennene arrangert på Gaustatoppen. Senere fulgte nasjonale mesterskap i den spektakulære Gaustaløypa, som med sine 5500 meter og en høydeforskjell på nesten 1600 meter virkelig utfordret alpinistene.

I 1935 ble Gaustatoppen en del av den moderne meteorologien, da en egen værstasjon med en fast stasjonert meteorolog ble etablert på toppen for å observere og rapportere værforhold fra 1840 moh.

1. april 1939 kunne man lese i Rjukan Dagblad at det skulle bygges en personheis inne i Gaustatoppen. Norges Skiforbund var blitt tildelt VM i alpint i 1940, og Gaustaløypa skulle benyttes. Dette viste seg å være en aprilspøk – men 20 år senere skulle ideen likevel bli til virkelighet da Gaustabanen ble offisielt åpnet.

Det hemmelige fjellet

Rett etter andre verdenskrig satte Forsvaret seg som mål å bygge verdens mest moderne kommunikasjonssystem i Norge – et radiolinksystem basert på mikrobølger og trådløs kommunikasjon. Forsvaret lette etter strategiske lokasjoner for sine sentrale stasjoner, og med sine 1883 moh, sentrale beliggenhet i Sør-Norge og utsikt til 1/6 av landet, ble Gaustatoppen et naturlig valg.

Utfordringen var hvordan man skulle etablere en stasjon på denne fjelltoppen. Skulle man bygge en vei eller en utvendig gondolbane? Løsningen ble en kabelbane – midt inne i fjellet. Finansieringen ble også en utfordring. Telegrafverket (nå Telenor), NRK og Den Norske Turistforening var naturlige samarbeidspartnere for Forsvaret, men hovedkilden til finansiering skulle være turismen.

I 1948 ble Norge medlem av NATO, og med den kalde krigen økende ønsket NATO å fremskynde utbyggingen av radiolinjesystemene i Norge. Gaustatoppen fikk en enda viktigere strategisk rolle, og da den første sprengladningen gikk av, hadde NATO sikret seg hele prosjektet til sitt eget formål.

Høsten 1953 bevilget NATO 2 millioner dollar til prosjektet, men med én forutsetning: anlegget skulle være et lukket militært område uten adgang for turister. Gaustatoppen skulle bli et sentralt knutepunkt i det militære radionettverket i Norge. Selv om mye av informasjonen fortsatt er hemmeligstemplet, er det ingen tvil om at Gaustabanen spilte en viktig rolle under den kalde krigen.

Byggingen av Gaustabanen var ingen enkel prosess og hadde muligens aldri blitt realisert uten en sterk aktør som NATO. Arbeidet startet ved årsskiftet januar/februar 1954. Banen begynner på Langefonn (1150 moh) og ender 650 meter høyere opp på 1800 moh. Dette var et ingeniørmessig mesterverk, med en krevende byggemetode og ekstreme utfordringer som permafrost, store temperaturforskjeller og sikringsarbeid.

Gaustabanen består av en 850 meter lang horisontal trikketunnel inn til Brekket, der passasjerer bytter til en kabelbane som stiger 1050 meter i en 39-graders vinkel. Anlegget sto ferdig høsten 1958, men ble offisielt åpnet i juni 1959.

Fra 1958 til langt ut på 1990-tallet var det militær aktivitet på Gaustatoppen, og anlegget ble regnet som verdens mest moderne radiolinjestasjon – et utstillingsvindu for Norges allierte. På 1950- og 60-tallet arbeidet 12-14 militære på toppen, i hemmelige rom inne i fjellet. Når de ikke var i tjeneste, tilbrakte de fritiden i leilighetskomplekset rett under Gaustatårnet.

Lokalbefolkningen på Rjukan visste lite om hva som skjulte seg inne i det hemmelige fjellet, og de som visste noe, snakket ikke om det.

Gaustabanen for alle

Gaustabanen for alle

Etter flere år med forberedelser og testkjøring kunne Gaustabanen i 2010 endelig åpnes for publikum – nesten 60 år etter at ideen først ble lansert. Hvert år frakter banen nærmere 100 000 reisende til og fra Gaustatoppen.

Gaustabanen gir grupper muligheten til å tre inn i en slags tidsmaskin og oppleve anlegget i autentiske omgivelser, med engasjerende og levende historiefortelling. Omvisninger og arrangementer kan forhåndsbestilles.

folk med trikk