Ising

Gaustatoppen er en av de mest værharde fjelltoppene i landet, noe som gir ideelle forhold for kraftig ising. Fenomenet atmosfærisk ising eller skyising, oppstår når underkjølte vannpartikler treffer et objekt, og isveksten påvirkes av vanninnhold og hastighet på lufta.

Når de små vanndråpene i skyene fester seg til master og antenner, kan det etterhvert krystalliserer seg til store mengder is, såkalt islast. Dette kan du ofte se på varden på toppen. Antennetårnet på Gaustatoppen er dekket av plater nettopp for å hindre at hele konstruksjonen kollapser av de store ismengdene som dannes her oppe.

Utsikt

Fra Gaustatoppen har du 360 graders utsikt til en sjettedel av Fastlands-Norge. Målt i areal, finner du ikke tilsvarende vid utsikt noe annet sted her i landet. Besøker du toppen en klarværsdag kan du på samme tid nyte utsikten til Jotunheimen i Nord, Nordmarka i Oslo i øst, Hardangervidda i vest, og er du riktig heldig også fyrlyset på Færder fyr ytterst i Oslofjorden.

Skygger

Gaustatoppen er med sine 1883 meter over havet, et stykke unna å være blant de høyeste fjellene i Norge. Likevel ruver det godt der det i ensom majestet strekker seg mere enn 300 meter over resten av terrenget i Tinn i Telemark. Er du så heldig å være her når sola går opp eller ned, må du derfor passe på å ta en titt bak deg. Akkurat i det sola hviler i horisonten kaster fjellet en gigantisk pyramideformet skygge over landskapet på motsatt side.

Bølgestein

For 1,5 milliarder år siden fantes ikke Gaustatoppen, og steinene du finner på toppen av fjellet i dag var den gang sand- og leirebunn på et stort gruntvannsområde som strakk seg fra Sverige og langt ut i Norskehavet. Gaustatoppen ble først til da smeltemasser fra jordas indre begynte å presse lag av kvartsitt oppover for 1,2 milliarder år siden.

Bølgemønsteret du ser i steinhellene på toppen i dag, er forsteininger av bølgemønsteret i sanda fra den gang Gaustatoppen var paddeflat havbunn.

Permafrost

De øverste 200 meterne av Gaustatoppen er dårlig, oppsprukket fjell, og enorme steinmasser holdes på plass takket være permafrosten. Under byggingen av Gaustabanen møtte anleggsarbeiderne flere tusen år gammel is på rundt 1600 meter. Da de på forsommeren 1957 omsider fikk gjennomslag, skulle det viste seg at tunnelen fungerte som en enorm skorstein for varm luft som fikk isen til å smelte. Raset som kom var ikke til å unngå, og det ble på alvor vurdert å skrinlegge hele prosjektet.

UFO-skyer

Det kan hende du må gni deg i øynene, men det er nok ikke en UFO du ser komme inn for landing. Det som av og til feilaktig blir oppfattet som et fartøy fra en annen galakse, er isteden Altocumulus lenticularis, eller linseskyer. Du ser gjerne de spesielle skyformasjonene over eller på lesiden av et fjell der sterk vind har skapt fjellbølger nettopp i le, og lufta samtidig er fuktig nok til at det kan dannes skyer på de avkjølte bølgetoppen. Det skal nokså kraftig vind til for å skape slike skyer. Siden det på Gaustatoppen blåser fra liten kuling og oppover cirka 150 dager i året, kan det dukke opp en «UFO» her når du minst venter det.

Stjerner

På Gaustatoppen er du nærmere stjernene enn noe annet sted i Telemark. Så høyt over havet er det lite lysforurensning, og når sola takker for seg etter nok en dag kastes et imponerende stjernedryss ut over nattens bekmørke lerret. Med nok varme klær er det bare å sette seg til rette og nyte stillheten, mens et nesten uendelig antall stjerner blinker mot deg. Enten du allerede kan navnene på mange av stjernebildene eller ikke, er Gaustatoppen et perfekt sted for å bli bedre kjent i Melkeveien. Det er bare å ta med seg en kikkert og et stjernekart og la seg fasinere.